Visste du at det finnes blodbanker for hunder? Ja, at hunder kan være blodgivere?
Noen steder i Norge kan hunder donere eget blod som kan hjelpe andre hunder som er syke eller skadet. Dogley har besøkt Karlslunde Dyresykehus i Danmark, som er et av Evidensias danske dyresykehus. Her har de en av Danmarks eneste hundeblodbanker og et donorkorps, som akkurat nå består av 12 hunder. Vi fikk være med når Kingo, London og Pil, tre glade labradorer, skulle tappes og screenes.
Bloddonasjon fra hunder
På mange måter minner tapping av hunder om tapping av mennesker; hunden blir tappet på få minutter og får god oppfølging. Forskjellen er dog at hunden både får kos og snacks underveis – heldige! 🙂
Tappingen er avhengig av hunden, og derfor gjøres den på hundens premisser. Veterinær Cecilie, som Dogley følger på besøksdagen, forklarer at man begynner med spørsmålet: «Hva vil hunden i dag?». Man må vite ting som vil den ha fred og ro? Hva vil den spise? Vil den i det hele tatt ligge stille i dag? Det er veldig viktig at veterinæren forstår hvordan hunden har det før han/hun begynner. Derfor foregår tappingen også i et lukket konsultasjonsrom. Da får hunden mest mulig ro i en situasjon som kan være stressende.
Når en hund kommer inn for å tappes, måles først blodprosenten. Hunden må være frisk og i topp stand. Blodprosenten testes ved et stikk i beinet. Selve tappingen skjer fra en blodåre i halsen. Her er det lett å komme til, og venene er vanligvis tydeligst der. Hundens pels er barbert av på to små flekker (på beinet og på nakken) slik at veterinæren kan se hvor venene ligger.
Det er godbiter til hunden fra den ankommer sykehuset, til den drar (men ikke under selve tappingen, for da må den helt ligge stille). Når den er ferdig tappet, får den godt med deilig mat å komme seg raskt. Etter tappingen får den også væskedrypp som tilsvarer mengden blod som er trukket. Hunden er helt våken under tappingen. Den får litt bedøvende salve på huden der den blir stukket. Det trekkes minimum 200 ml og maksimalt 450 ml blod, som vanligvis tar noen minutter.
Hele tappekonsultasjonen tar til sammen omtrent 1 time; først for blodprøver, deretter selve tappingen og til slutt litt tid til å slappe av, spise og gjenopprette væskebalansen. Veterinæren understreker at det skal være en stille og positiv opplevelse for hunden. Hvis en hund føler seg tvunget eller usikker, føler den det å tappe som et angrep. Derfor er det ansatte der som koser, gir godbiter og beroliger hele tiden. Blodgiverstaben er også omtrent det samme teamet hver gang. Det hjelper hundene til å føle seg trygge.
Selve blodet
Hundeblod er generelt sett delt inn i positiv og negativ blodtype. Hunder med en positiv blodtype kan bare donere til hunder med en positiv blodtype. Hunder med negativ blodtype kan donere til hunder med både negativ og positiv.
Etter innsamling deles blodet i plasma og røde blodlegemer fordi de kan brukes til forskjellige behandlinger. Først sentrifugeres blodet slik at plasmaet blir liggende på toppen av posen og blodcellene i bunnen. De to blir deretter skilt i separate poser. Plasma fryses og blod avkjøles. Plasma kan holde seg frossent i opptil fem år, mens røde blodlegemer har en holdbarhet på 42 dager i kjøleskapet.
(https://ndla.no/en/subjects/subject:42/topic:1:77162/topic:1:188655/resource:1:110060)
Dagens tappinger
På tappedagen møter vi tre donorhunder: Kingo, London og Pil, og deres eier Benedicte.
Den første hunden som blir tappet er Kingo. Han har vært en donorhund i flere år, og han virker å elske det. Når veterinæren åpner konsultasjonsrommet, løper han inn og hopper rett opp på undersøkelsesbordet! Han er klar for donasjon og masse godbiter, og han er tydelig komfortabel med situasjonen.
De fleste hunder trenger ro mens de blir tappet, så vår Dogley-reporter gjemmer seg innerst i et hjørne på konsultasjonsrommet for ikke å forstyrre. Det fungerte dog ikke lenge. Etter to minutter sender Kingo et fornærmet blikk i retning reporteren: «Hvorfor klapper hun meg ikke?» Og du sier ikke nei til et par store, glitrende labradorøyne, så jeg får lov til å komme veldig nærme. Det er imponerende å se hvordan Kingo ligger helt stille under tappingen. Det tar bare noen minutter, og etterpå kaster han seg fornøyd over bollen med maten.
Neste hund, London, skal tappes for første gang. Han har vært med Kingo og Benedicte til sykehuset tidligere som støtte og for å se hva det går ut på. London tar tappingen på strak arm; faktisk logrer han gjennom hele prosessen. Benedicte sier hun har trent litt med London før den første tappingen. Hun forklarer at hun har trent med alle hundene sine, ved å få dem til å ligge på siden og bli liggende. Noen hunder synes det er unaturlig og ubehagelig å bli lagt på siden, og derfor kan det være lurt å venne donorhunder til å ligge slik.
Til slutt går Benedictes tredje hund, Pil, til screening. En screening er den årlige helsesjekken som giverhundene får kostnadsfritt. Her sjekkes det at de er ved god helse før de skal tappes. Pil får øyne, ører, tenner og ledd sjekket. Hun har blant annet tatt avføringsprøve, urinprøve og blodprøve for å sjekke blant annet nyretall, levertall og risiko for ormer. Det som kan kalles en grunnleggende, årlig profil av Pil er nå laget, og hun er klar til å bli tappet neste gang det er hennes tur.
Det er tydelig at forholdet mellom Benedicte og de tre labradorene er avgjørende for hundenes opplevelse. Hvis hun ikke hadde et godt samarbeidsforhold med hundene sine, ville det ikke være mulig å tappe. Hundene hennes er ikke minst redde for veterinærer, og de lytter til henne og stoler på at hvis hun er rolig, kan de også være det. På tappedagen er det god stemning på konsultasjonsrommet. Det er latter og kos (med hundene, altså 😉 ). Jeg spør Benedicte om hundene hennes er sløve når de kommer hjem etter å ha blitt tappet. Hun svarer at alltid er helt like som før tappingen. Veterinæren legger til at en hund som nettopp har blitt tappet, kan urinere litt mer enn vanlig fordi den har fått væske for å erstatte blodet. Ellers er de begge enige om at de barberte flekkene i pelsen faktisk er det eneste som avslører at en hund har blitt tappet.
Hvem kan donere?
En donorhund må oppfylle visse krav:
- Den må veie minimum 27 kg (vektkravet varierer mellom sted – se link nederst)
- Den må være 1-6 år gammel (alderskravet varierer mellom sted – se link nederst)
- Den må ikke være drektig, eller ha vært drektig tidligere
- Den skal være frisk og rask, og ikke overvektig
- Den kan ikke ha fått blodoverføring selv
- Det må ikke ha vært utenfor Skandinavia
- Den må være rolig og kunne ligge stille på et bord over en viss tid
En blodgiver-hund får mange fordeler på Karlslunde Dyresykehus: De får en helsesjekk en gang i året (som den Pil fikk), årlige grunnvaksiner og 50% rabatt på Hill’s fôr.
Hva kan blodet brukes til?
Blodet kan brukes til alle hunder med samme blodtype, selv om donorhunden og mottakerhunden ikke er den samme rasen. Før en bloddonasjon må det utføres en kompatibilitetstest for å se om blodet deres stemmer overens.
Man kan bruke blod og plasma til mange forskjellige ting. F.eks blodtap ved et traume (kollisjon osv), blodtap ved andre skader, immunmedierte lidelser, hjerteorm, problemer med koagulasjon, blodtrykksproblemer og proteintap.
Hvorfor donere blod?
Benedicte forteller at hundene hennes ble blodgivere i 2014. Benedicte var en gang til stede under et keisersnitt hos ei tispe som var i ferd med å gå galt. Hunden var i alvorlig fare, men livet ble reddet fordi dyrehospitalet hadde tilgang til blod fra andre hunder. Da slo det Benedicte hvor viktig det er å ha tilgang til blod – også for hunder. Fra den dagen ble hundene hennes en del av blodgiverkorpset. Hun ser på blodgivningene som et enormt positivt initiativ, og viktigst av alt livgivende.
Blodgivning i Norge
Prosedyren dere har lest om over er lik over hele verden. I Norge har Anicura og Evedensia blodbanker og blodgiver-hunder flere steder i landet, og det er alltids behov for flere donorer, spesielt hunder med negativ blodtype. Når du registrerer hunden din som blodgiver, blir du innkalt til en konsultasjon, hvor du snakker om givernes betydning, om bruken av blodet og om hunden vil være i stand til å være en giver.
Hvis du vil lese mer eller rapportere hunden din til donorkorpset, kan du lese mer ved å gå til Anicuras nettsider (klikk her), eller Evedensia (klikk her).
Visste du? Hos Evedensia kan også katter bli blodgivere! Les mer i linken over.
